Herregud, så fort tiden går! Min lille kose-bølle-gutt er 2 år allerede!
Gratulerer så mye med dagen, englegutten min! :-D
Et av de første bildene jeg fikk av Azarel,
men da visste jeg ikke enda at dette var min gutt...
Jeg hadde tidlig sett meg ut han med det grønne halsbåndet som min favoritt, men tvilen begynte å ta meg da valpene vokste seg til og noen av de andre hannene også var veldig fine. Men jeg hadde alltid Herr Grønn i bakhodet.
Og den 4.april 2008 kom mailen jeg hadde ventet på:
Hej Matte... får jag komma hem till dig ...
Og selvfølgelig fikk han komme hjem til meg! Min Azarel! Min lille dødsengel. Hehe.
De neste ukene gikk vanvittig sent! Men så kom dagen da jeg skulle dra til Sverige. Pia hentet meg på flyplassen, og vi hentet pizza før vi dro hjem til Pia, Mats og hundene.
Først ble jeg nærmest overfalt av Beejay som kom hoppende opp i fanget mitt. Kosegutten. :-)
Så ble 9 viltre valper sluppet ut av valpegrinda, og den første som kom og bet meg i fingeren var selvfølgelig han som skulle bli med meg hjem. Må jo leve opp til navnet sitt! ;-)
Turen hjem gikk kjempefint. Azarel sjarmerte alle han møtte på flyplassene. Arlanda var litt skummlet da. Fryktelig stort og bråkete for en liten pinscher. Men han sov stort sett gjennom begge flyturene, bortsett fra da flyvertinnen på det ene flyet hadde ganske høyt volum på speakeranlegget. Da tittet han litt irritert ut fra flybagen, som for å demonstrere at "nå kan du sku ned volumet. Jeg prøver liksom å sove her."
Og vel hjemme fant han seg fort til rette. Han er med meg på jobb nesten hver dag, og han blir (selvfølgelig?) litt bortskjemt av sine besteforeldre (og oldemor). ;-)
Er med på jobb i butikken
Azarel var en tøff liten kar. Ikke mye som skremte den gutten der, og det meste skulle undersøkes.
Mormors tøfler er spennende saker
Og i parken skal alt undersøkes, inkludert bekken
Like før jeg hentet Azarel så hadde også en av naboene fått en pinscher-valp, Bono.
Bono og Azarel ble raskt bestekompiser, og det virker som de ser på hverandre som brødre.
Her var det samarbeid om det meste. Undersøking av parken og bekken, fjæra og sjøen. Finne ut om tang er spiselig, og dele på pinnene (ligge langflate i gresset og gnage på hver sin ende av pinnen). Og selvfølgelig lekeslossing og å løpe om kapp. :-)
Klar til å angripe
To stk pinschervalper på oppdagelsesferd
Resultatet av kommandoen "sitt." En står og en ligger. Hehe
Det var også mange andre hunder i nærområdet. Pinscherjenta Tequila var en av Azarels mange kjærester. Og så var det staffen Jasper, og grand danoisen Balder. Og mange flere.
Azarel vil ha med Jasper og leke mer
Tequila, the girl nex door
Og selv om det er langt fra Trelleborg til Trondheim, så er Azarel så heldig å ha en bror ikke så langt unna da. På Levanger (ca en time nord for Trondheim) bor Elijah, og han hilser vi på så ofte vi kan.
Elijah og Azarel
Vi har også fått med oss endel utstillinger, og jeg synes Azarel har gjort det veldig bra. Men han er jo verdens fineste da! ;-)
Det første valpeshowet, 4mnd gammel
Og den første voksen-utstillingen.
Azarel var 14mnd, og stilte i juniorklasse...
...som resulterte i BIR og det første Certet :-)
Vi har også deltatt på handlerkurs, sporkurs og agilitykurs.
Og spor skal vi definitivt fortsette med, for det synes Azarel var supergøy!
Vi skal begynne å trene igjen når snøen forsvinner, så får vi se om jeg tør å melde oss på konkurranse i løpet av sommeren... ;-)
Azarel på sporet
Så får vi se om det blir mere agility til våren/sommeren, sånn på hobbybasis, for det var også gøy. Azarel synes jo mønet var en smule skummelt til å begynnen med, men mot slutten av kurset løp han over mønet som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Flinkisen! :-)
På vei over hinderet...
...og over mønet
Og sist sommer var vi i Sverige for å hilse på oppdretter Pia, og å delta på MH.
En kjempefin helg! Håper å få til Sverige-tur igjen i år... Og hadde vi kunnet ta MH en gang til så hadde vi gjort det, for det var også utrolig gøy! :-)
Og kanskje det største komplimentet en hundeeier kan få fikk jeg av mentalbeskriveren da vi var ferdig med vår MH.
"Det er utrolig flott å se hvor mye hunden din stoler på deg!"
Overraskelsesmomentet
Lydfølsomhet
Spøkelsene...
...som viste seg å være noen ganske kule mennesker
For å oppsummere så har det vært to fantastiske år, og jeg ville ikke ha byttet mot noe i verden!
Nå gleder vi oss til fortsettelsen! :-)
Og det blir selvfølgelig kake når vi kommer hjem fra jobb. ;-)
Gratulerer så mye med dagen, godgutten min! :-D
Min beste venn! :-D
