Kanskje man skulle oppdatere litt igjen da...

Det er jo bare 3 1/2 måneder siden sist...
Så da kan jeg jo fortsette der jeg avsluttet sist:

Det ble en tur til veterinæren igjen ja. De barberte og spylte ut av såret på halsen, men Azarel slapp heldigvis å sy. Så da ble det bare Kharon som stilte på Steinkjer.
Men han gjorde det til gjengjeld helt strålende! BIR- og BIG-3 valp! :-)
Og helgen etter ble valpeshow-karrieren avsluttet med enda en BIR.
På 8 valpeshow har Kharon altså fått med seg: 7xBIR, 1xBIM, 1xBIG-3 og 1xBIS-2! :-)

Og etter at valpekarrieren var over så fikk han kviser. MASSE kviser! Nedover sidene av kroppen, under brystet og på lårene.
Fikk tips om å vaske med grønnsåpe, og det hjalp masse. Kvisene tørket ut, men da manglet han plutselig pels der kvisene hadde vært.Gutten så jo helt skabbete ut. Hehe.
Så vi har prøvd å bytte fôr, og det hjalp også masse. Så nå får gutta Vom og Hundemat + littegrann Royal Canin med lakseolje (og B-vitaminer når det har vært så kaldt).
Kharon har også hatt ganske stri pels tidligere (ihvertfall sammenlignet med Azarel sin silkepels), men pelsen har blitt mye mykere etter alt dette.

Så ble det en liten utstillingspause i den værste kvise-perioden, og da har vi vært både på skogsturer og på hyttetur sammen med mamma i oktober.
På hytta hadde vi noen dager med veldig fint vær, så den ene dagen benyttet vi anledningen til å dra på oppdagelsesferd i skogen ovenfor hytta.
Gutta fikk løpe fritt, snuse litt her, tisse litt der. De pleier aldri å gå langt unna uansett, og ihvertfall ikke i ukjente områder.
Men plutselig var Azarel borte.

Vi hørte at han bjeffet, så vi ropte på ham og gikk mot der bjeffingen kom fra.
Han bjeffet litt med ujevne mellomrom, og for hver gang vi hørte ham var han lenger og lenger unna. Minuttene gikk. Vi ropte og gikk etter lydene, hørte bjeffingen langt i det fjerne, og så var han borte. Vi kunne ikke høre ham lenger.
Han hadde jo sele på seg, så min største skrekk var at han skulle skade seg og så sette seg fast. Vi måtte bare fortsette å gå i den retningen hvor vi sist hadde hørt ham. Prøvde å rope, stoppet for å lytte. Nå hadde han vært borte i omtrent 40min.
Jeg måtte be mamma om å høre, for jeg hørte bare mitt eget hjerte hamre i brystet.
Fortsatte å gå, og plutselig var Kharon også borte! Herregud, for et mareritt!

Vi måtte bare fortsette, gikk og ropte, stoppet for å lytte. Azarel hadde vært borte i nesten en time, Kharon i 10-15 minutter.
Så syntes jeg såvidt at jeg hørte et eller annet bak meg. Sa til mamma at vi måtte vente. Hørte rasling i lyngen, og der var det to pinschergutter som kom hoppende frem fra mellom trærne!
Kharon hadde funnet igjen Azarel, og nå kom de i fullt firsprang mot oss! Gud, så glad jeg ble! Tårene trillet av ren lettelse! :-)
Vi fant oss en liten lysning i skogen hvor vi tok en kaffepause før vi gikk tilbake til hytta. Og da var det to små som lå rett ut og sov resten av dagen og kvelden. Det tok visst på å være på lang oppdagelsestur i skogen. ;-)

Jeg har jo sett tidligere at Azarel har fått ferten av dyr, og at han kan følge spor. Men han går jo aldri lenger unna en at han har full kontroll på hvor jeg er. Det er sjelden han går så langt at han ikke kan se meg. Så jeg vil tro at denne gangen har han faktisk sett et dyr, og at det var derfor han fulgte etter. Jeg kan jo bare gjette på hvilket dyr, men jeg vet det er mye både elg og hjort i området...
Jeg kan ikke huske sist jeg var så redd! Men det gikk heldigvis bra til slutt. :-)

Fikk også tatt noen fine høstbilder av gutta krutt. Skal få lagt ut litt i galleriet, men må bare dele dette av Azarel:

Kan jeg få den pinnen, værsåsnill?

 

Så ble det noen rolige uker frem til høstutstillingene startet i november. Begge gutta menglet jo litt pels her og der (Azarel etter sår og barbering, og Kharon etter kvisene), så det var kanskje like greit med en liten pause...

Så var det tid for innendørs-utstillingene, som startet på Orkanger i november. Kharon stilte for første gang i juniorklasse, og fikk VG. Azarel endte som BIR.

Vi tok også turen til Lillestrøm i slutten av novemeber. Det har jo nesten blitt en tradisjon nå...

Og for første gang har vi vært på Svensk Vinner i Stockholm. Et flott arrangement, og selv med så mange folk og hunder så var det allikevel ganske god plass både rundt ringene og i shoppingområdene. Det eneste minuset var vel at det var litt for langt å reise... Hehe. Nesten 200 mil på en helg var litt i meste laget, så dette blir nok ikke en tur vi tar hvert år.

 

Og nå blir det utstillingspause frem til våren, sånn ca mai tenker jeg.

Men jeg håper å finne noen brukskurs vi kan være med på før den tid. Har lyst til å prøve rundering med Kharon, og så kunne jeg og Azarel trengt et lite spor-oppfriskingskurs. Så vi får se om vi finner noe i nærheten i løpet av våren.

 

 



En ulykke kommer sjelden alene... del 2...

Stakkar lille ulykkesfuglen min!

Nå har Azarel omsider fått av alle bandasjene, og det har vært en lykkelig uke. Gutta har lekt og kost seg, og i går var vi en tur i skogen og gutta fikk løpe fritt i blåbærlyngen.

I dag tok vi turen til hundeparken for litt lek og sosialisering.
Da vi kom dit var det noen hunder der fra før, og det var en svart blandingshund som var etter Azarel med en gang. Den knurret og fulgte etter Azarel hele tiden. Azarel prøvde alt han kunne å unngå bråk, han snudde seg, gikk motsatt vei, prøvde å gå rundt menneskene som var der, men ingenting hjalp. Blandingshunden var etter ham hele tiden. Og da denne hunden begynte å ri på Azarel kom eieren og prøvde å dra den unna. Da smalt det!
Blandingshunden gikk rett i strupen på Azarel. Azarel prøvde å forsvare seg, men den andre hunden hadde fått ordentlig tak i øret/halsen til Azarel. Eieren fikk etter hvert dratt hunden unna, og jeg fikk sjekket Azarel. Så ikke noen voldsomme sår til å begynne med, bare noen rifter i øret som blødde litt.

Blandingshunden og eieren dro igjen like etterpå, men jeg så at Azarel ikke var komfortabel med å være der så han fikk ligge i bilen en liten stund mens Kharon fikk leke med de andre hundene.

Da vi kom hjem og jeg skulle vaske øret til Azarel så jeg hvor han egentlig hadde vondt... En hjørnetann har gått gjennom huden på halsen, så Azarel har et hull i halsen i tillegg til noen rifter i øret. Fikk vasket og har surret på litt bandasje. Så får vi se an til i morgen om det blir tur til veterinæren igjen. Azarel er jo så lei av det veterinærkontoret, så jeg vil helst prøve å unngå det. Men må man så må man.

Føler sånn med ham, mitt lille hjerte! :'-(

En ulykke kommer sjelden alene...

Får vel ta det fra begymmelsen igjen...
Vi var på helgetur til Sverige første helgen i august, dobbelutstilling i Svenstavik. Både Azarel og Kharon var jo påmeldt, men det ble bare Kharon som stilte siden Azarel hadde diger bandasje på halen.
Og det gikk jo riktig så bra for Kharon sin del. 1xBIR og 1xBIM på to dager er jammen ikke verst for min lille klovn. :-)

BIM Hickson King Kharon & BIR Lilla Enebys Ze' Zippan

 



Azarel var, som vanlig, verden beste reisefølge, og tålmodigheten selv når det skulle skiftes bandasje på halen.

Det ble også tid til litt leking og ferie ved Storsjøen. :-)

 

My boys

 

Azarel har jo også gått store deler av sommeren med bandasje på halen, og en uke etter at vi kom hjem fra Sverige så hadde han enda en ulykke.

Vi var ute på kveldstur og møtte en annen hund som bor i nabolaget, en hvit gjeterhund. Azarel ble jo angrepet av en golden retriever da han var liten, så han er ikke spesielt glad i store hvite hunder. Og han mente nok at gjeterhunden ble litt for nærgående, så Azarel gjorde et utfall mot gjterhunden og gjeterhunden svarte. Jeg så jo at Azarel fikk litt vondt, men kunne ikke se noe spesielt i mørket. Men da vi kom inn så jeg at Azarel var helt blodig på venstre side av kroppen, og han hadde to hull over ribbeina. Jeg synes det ene såret så ganske dypt ut, så da ble det en tur til veterinæren den påfølgende dagen, noe som resulterte i to sting i siden og enda mer bandasje.

Så nå har stakkaren gått med bandasje rundt brystet, i tillegg til på halen, de siste to ukene.

 

Azarel med bandasjene

 

Det var utstilling sist helg også, og igjen var begge gutta påmeldt. Men siden Azarel nå hadde enda mer bandasjer enn sist så var det igjen bare Kharon som stilte.

Han har sine øyeblikk i ringen, men det er tydelig at han trenger en god del mer trening (noe som også fremgår av kritikken fra søndag). Hehe. Men han ble BIR-valp begge dager, så det må vi si oss godt fornøyd med selv om han var den eneste valpen. :-)

 

Kharon i ringen

 



Sist mandag dro vi til veterinæren for å fjerne bandasjer og sting, og for å ta siste kontrollrøntgen av halen. Lykken var stor da vi var ferdige hos veterinæren og Azarel endelig kunne vifte ordentlig med halen igjen! :-)

Det ser ut som halen har grodd ganske bra etter laserbehandlingen, men det er en liten skjevhet der bruddet var. Håper det ikke vil vises når all pelsen kommer tilbake da, men jeg får uansett veterinærattest på hvorfor det er en bitteliten "kul" på halen.

 

Håper det blir lenge til neste gang, men jeg mistenker at det kan bli allerede neste år...

Tenkte over det her om dagen, og min lille ulykkesfugl har hittil skadet seg en gang i året:

 

Da han var ca 5mnd var han ute og lekte med Bono. De hadde lagt seg under benk, og da Azarel skulle reise seg traff han rett på en skrue og fikk revet av litt hud og pels på ryggen.

Da han var 1,5 år løp han i fjæra og skar seg i tåa, så han måtte sy 3 sting.

Da han var 2,5 år kuttet han seg på en skarp stein, så noe av huden på sporen på det ene beinet ble nesten revet av. Han slapp å sy, men måtte gå med bandasje i et par uker.

I fjor, da han var 3,5 år, var det ingen alvorlige hendelser.

Og nå, når han er 4,5 år, ble det dobbelt opp med både brudd i halen og sting i siden.

 

Men vi får håpe at han er ferdig med ulykkene nå, min lille øyensten.

 

Neste utstilling blir på Steinkjer 8.september. Begge gutta er påmeldt her også, men Azarel mangle jo litt pels her og der etter alle sår og all barbering, så vi får bare vente og se om han stiller eller om det blir bare Kharon denne gangen også. ;-)

 

 

Og en ting til:

Mens jeg husker det:

Hjemmesiden har fått en liten oppussing!

Har omsider fått rotet meg til å gjøre ferdig det nye designet. Må si at jeg ble ganske fornøyd. ;-)
Og da måtte bloggen få nytt utseende med det samme også. Hehe.

På tide med litt oppdaringer kanskje...

Her har det skjedd MYE siden sist!
Men sånn går det når man ikke oppdaterer på flere måneder... Så da får jeg vel starte med begynnelsen:

Den 16.mars (på busdagen min) dro jeg til Sverige for å hente hjem pinschergutt nr.2, lille Kharon fra Hickson kennel.
Turen nedover gikk helt fint. Fløy fra Østersund til Gøteborg, med mellomlanding i Stockholm.
Vel fremme på flyplassen i Gøteborg kom Joanna og møtte meg med Kharon og søster Kornelia. Herremin, så skjønne! <3
Så måtte jeg og Kharon vente noen timer før flyet tilbake skulle gå. Ny mellomlanding i Stockholm for å bytte fly, og her startet problemene...

Flyet var forsinket. Først en time, så nye timer, før det til slutt ble kansellert. Jeg var omtent helt på gråten, siden jeg hadde en liten valp i bagasjen og Azarel og mamma satt i Østersund og ventet på oss...
Vi ventet i mange timer på flyplassen før vi ble sendt i buss til nærmeste hotell. Enda flere timer med venting før vi omsider fikk et rom for natten. Sov vel i omtrent 3 timer før vi måtte stå opp. Vi ble hentet på hotellet og kjørt til flyplassen hvor vi skulle få informasjon om når flyet skulle gå. Enda flere timer med venting, og veldig lite informasjon...
Før det omsider ble klart at det kom ikke til å gå noe fly! Vi skulle bli sendt i buss fra Stockholm til Østersund!!!

7 timers busstur (heldigvis med et innlagt stopp), før vi var fremme i Østersund. Mamma kom å hentet oss, og så ble det enda noen timer i bil før vi var hjemme.
Må innrømme at da var jeg rimelig sliten!
Men flinke lille Kharon tok hele oppstyret med knusende ro! :-)
Han var så flink! Hilste på folk på flyplassene, og han sov omtent hele den lange bussturen (og bilturen) hjem. :-)

Kharon sover på bussen

Azarel har også vært kjempeflink storebror hele veien. Han passer på Kharon når vi er ute, og når vi er inne får Kharon gjøre omtrent som han vil. Azarel er, i mine øyne, alt for tålmodig. Han kan si fra hvis Kharon blir for innpåsliten, men jeg synes Azarel sier fra alt for lite. Verdens beste, mest tålmodige storebror! <3

Time-out i sofaen, på besøk hos mamma

Gutta deler seng <3

Ellers så har Kharon ikke hatt noen reaksjon på 12-ukers vaksinen, men han måtte en tur til veterinæren for å trekke en hjørnetann som ikke ville falle ut. Han han også litt overbitt, men det ser ut som det retter på seg etter hvert som han vokser (krysser fingrene for at det blir helt bra).

Han har også hatt sin debut i utstillingsringen. Først med valpeshow på Fannrem hvor han ble BIR-valp, og så på Pinscherklubbens spesialutstilling hvor han ble BIR-valp og BIS 2-valp!

Mye hopp og sprett i ringen. Man har da aldeles ikke tid til å stå stille! Men alt i alt synes jeg han har vært veldig flink, og jeg ble superstolt (og overrasket) over at det gikk så bra på spesialen! :-D

Kharon med alle premiene fra spesialen

Vi har også vært et par turer på hytta i løpet av våren og det synes begge gutta er stor stas! Der får de løpe fritt på svabergene, og utforske på i fjæra og i skogen.

Azarel deltok også på NKK Trondheim, hvor han ble 3.BHK med CK. Flinkisen min! :-)

Ettersom NKK har begynt med valpeshow på enkelte utstillinger så hadde jeg tenkt å melde på Kharon også. Men NKK har bare valpeklasse 6-9mnd, så da var ikke Kharon gammel nok enda.

Men det kommer flere anledninger.

Neste helg går turen til Svenstavik i Sverige, hvor det er dobbelutstilling (både SKK og SSPK).

Begge gutta er påmeldt, men det er vel heller tvilsomt om Azarel kan stille...

For ca 2,5 uker siden så oppdaget jeg at Azarel hadde en merkelig bøy på halen. Ringte veterinæren, fikk time hvor det ble tatt røntgen og det ble avdekket at Azarel har brudd i halen. :-( Stakkar lille gullet mitt. <3

Så de siste ukene har vi vært hos veterinæren annenhver dag for laserbehandling av halen. Ganske dyrt, siden det ikke blir dekket av forsikringen. Men hvis halen blir helt bra så er det absolutt verdt det! :-)

Så Azarel går nå rundt med skinne og bandsje på halen. Skal tilbake til veterinæren i morgen for ny behandling og nye røntgen-bilder. Så får vi se da, om det virker så bra som vi håper.

Men jeg har ingen forhåpninger om at bandasjen forsvinner før helgen, så isåfall blir det bare Kharon som stilles og Azarel blir med som "støttekontak." Hehe.

Regner med vi får en fin tur uansett. Vi gleder oss :-)

Kosestund <3

Azarel 4 år

Hipp hurra for Azarel som er 4 år i dag! :-D

Dagen har blitt feiret med tur til hundeparken på Lade, hvor vi var i ca 1 1/2 time.
Og så ble det "kake" utpå kveldingen, bestående av brødskive med leverpostei, litt tørrfôr, roastbeef, krem og hundekjeks.

4-åringen venter på kake

Kaken, som absolutt falt i smak

Og så må man leke litt :-)

<3 Gratulerer med dagen gullet mitt! <3

Happy fu**ing new year...

Overskriften sier vel det meste...
Det nye året startet elendig, da Azarel ble dårlig i magen på kvelden nyttårsaften. Nyttårsnatten var vi ute omtrent en gang i timen, og det bare rant ut av lillegutt. Det fortsatte de neste dagene og nettene, men det kom ikke ut fullt så mye ettersom han nesten ikke fikk mat disse dagene. Azarel var rimelig dårlig i magen i nesten en uke før det begynte å bli bedre.
Heldigvis var han i fin form ellers, og med en diett bestående av kokt ris, cottage cheese og biola var han vel ganske fornøyd. Dette er nemlig supergodt synes han. ;-)

Nå er han i super form igjen (og har vært det i flere uker).
Vi har vært på årets først pinschertreff på Tanem. Kjempekoselig med 6 pinschere og en mops. :-)
Den ene pinscherfrøkena begynte å nærme seg løpetid da...
Azarel var helt på tuppa, så han måtte være i bånd mesteparten av tiden. ;-)

Og så årets høydepunkt så langt:
Azarel skal bli storebror! :-)
Den 18.januar så 4 valper dagens lys hos Kennel Hickson i Sverige, en tispe og tre hanner, og den ene hannen kommer hit til oss i mars.
Azarel har vel ikke skjønt så mye enda, men jeg gleder meg helt enormt! Skal jammen bli rart å bli "småbarnsmor" igjen. Hehe.