Så da kan jeg jo fortsette der jeg avsluttet sist:
Det ble en tur til veterinæren igjen ja. De barberte og spylte ut av såret på halsen, men Azarel slapp heldigvis å sy. Så da ble det bare Kharon som stilte på Steinkjer.
Men han gjorde det til gjengjeld helt strålende! BIR- og BIG-3 valp! :-)
Og helgen etter ble valpeshow-karrieren avsluttet med enda en BIR.
På 8 valpeshow har Kharon altså fått med seg: 7xBIR, 1xBIM, 1xBIG-3 og 1xBIS-2! :-)
Og etter at valpekarrieren var over så fikk han kviser. MASSE kviser! Nedover sidene av kroppen, under brystet og på lårene.
Fikk tips om å vaske med grønnsåpe, og det hjalp masse. Kvisene tørket ut, men da manglet han plutselig pels der kvisene hadde vært.Gutten så jo helt skabbete ut. Hehe.
Så vi har prøvd å bytte fôr, og det hjalp også masse. Så nå får gutta Vom og Hundemat + littegrann Royal Canin med lakseolje (og B-vitaminer når det har vært så kaldt).
Kharon har også hatt ganske stri pels tidligere (ihvertfall sammenlignet med Azarel sin silkepels), men pelsen har blitt mye mykere etter alt dette.
Så ble det en liten utstillingspause i den værste kvise-perioden, og da har vi vært både på skogsturer og på hyttetur sammen med mamma i oktober.
På hytta hadde vi noen dager med veldig fint vær, så den ene dagen benyttet vi anledningen til å dra på oppdagelsesferd i skogen ovenfor hytta.
Gutta fikk løpe fritt, snuse litt her, tisse litt der. De pleier aldri å gå langt unna uansett, og ihvertfall ikke i ukjente områder.
Men plutselig var Azarel borte.
Vi hørte at han bjeffet, så vi ropte på ham og gikk mot der bjeffingen kom fra.
Han bjeffet litt med ujevne mellomrom, og for hver gang vi hørte ham var han lenger og lenger unna. Minuttene gikk. Vi ropte og gikk etter lydene, hørte bjeffingen langt i det fjerne, og så var han borte. Vi kunne ikke høre ham lenger.
Han hadde jo sele på seg, så min største skrekk var at han skulle skade seg og så sette seg fast. Vi måtte bare fortsette å gå i den retningen hvor vi sist hadde hørt ham. Prøvde å rope, stoppet for å lytte. Nå hadde han vært borte i omtrent 40min.
Jeg måtte be mamma om å høre, for jeg hørte bare mitt eget hjerte hamre i brystet.
Fortsatte å gå, og plutselig var Kharon også borte! Herregud, for et mareritt!
Vi måtte bare fortsette, gikk og ropte, stoppet for å lytte. Azarel hadde vært borte i nesten en time, Kharon i 10-15 minutter.
Så syntes jeg såvidt at jeg hørte et eller annet bak meg. Sa til mamma at vi måtte vente. Hørte rasling i lyngen, og der var det to pinschergutter som kom hoppende frem fra mellom trærne!
Kharon hadde funnet igjen Azarel, og nå kom de i fullt firsprang mot oss! Gud, så glad jeg ble! Tårene trillet av ren lettelse! :-)
Vi fant oss en liten lysning i skogen hvor vi tok en kaffepause før vi gikk tilbake til hytta. Og da var det to små som lå rett ut og sov resten av dagen og kvelden. Det tok visst på å være på lang oppdagelsestur i skogen. ;-)
Jeg har jo sett tidligere at Azarel har fått ferten av dyr, og at han kan følge spor. Men han går jo aldri lenger unna en at han har full kontroll på hvor jeg er. Det er sjelden han går så langt at han ikke kan se meg. Så jeg vil tro at denne gangen har han faktisk sett et dyr, og at det var derfor han fulgte etter. Jeg kan jo bare gjette på hvilket dyr, men jeg vet det er mye både elg og hjort i området...
Jeg kan ikke huske sist jeg var så redd! Men det gikk heldigvis bra til slutt. :-)
Fikk også tatt noen fine høstbilder av gutta krutt. Skal få lagt ut litt i galleriet, men må bare dele dette av Azarel:
Kan jeg få den pinnen, værsåsnill?
Så ble det noen rolige uker frem til høstutstillingene startet i november. Begge gutta menglet jo litt pels her og der (Azarel etter sår og barbering, og Kharon etter kvisene), så det var kanskje like greit med en liten pause...
Så var det tid for innendørs-utstillingene, som startet på Orkanger i november. Kharon stilte for første gang i juniorklasse, og fikk VG. Azarel endte som BIR.
Vi tok også turen til Lillestrøm i slutten av novemeber. Det har jo nesten blitt en tradisjon nå...
Og for første gang har vi vært på Svensk Vinner i Stockholm. Et flott arrangement, og selv med så mange folk og hunder så var det allikevel ganske god plass både rundt ringene og i shoppingområdene. Det eneste minuset var vel at det var litt for langt å reise... Hehe. Nesten 200 mil på en helg var litt i meste laget, så dette blir nok ikke en tur vi tar hvert år.
Og nå blir det utstillingspause frem til våren, sånn ca mai tenker jeg.
Men jeg håper å finne noen brukskurs vi kan være med på før den tid. Har lyst til å prøve rundering med Kharon, og så kunne jeg og Azarel trengt et lite spor-oppfriskingskurs. Så vi får se om vi finner noe i nærheten i løpet av våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar