En ny kompis?

I går kveld fikk Azarel en ny kompis. ;-)
Vi var ute og ruslet kveldstur da Azarel ble oppmerksom på noe lenger fremme på veien. Jeg tenkte ikke noe over det før jeg så noe som rørte på seg i snøen utenfor veien. Azarel stoppet opp på toppen av snødungen som lå der, og han sto lenge og studerte dette lille dyret før han våget seg bort for å undersøke. Det var en liten rotte, og Azarel synest visst den var veldig morsom. Rotta pilte over snøen, Azarel hoppet rundt den og ned i lekestilling. Rotta bråsnudde, Azarel rygget et par skritt tilbake og Det så nesten ut som de danset noen steg før rotta forsvant ned i et hull i snøen. Azarel stod lenge og snuste på hullet for å få den lille kompisen til å komme opp igjen (noe som selvfølgelig ikke skjedde).
Men da har jeg ihvertfall fått bekreftet at rottejegeregenskapene hos Azarel er rimelig fraværende. Mye morsommere å leke med de små dyrene. ;-)

Nytt år, nye muligheter

Godt nyttår! :-)
Her har vi hatt en koselig julefeiring med flere familieselskaper. Azarel har storkost seg med masse oppmerksomhet og masse god mat. Nyttårsaften gikk også helt supert. Kvelden ble feiret hjemme hos min far, og når alle folkene gikk ut for å se på fyrverkeriet så gikk Azarel og la seg. Han tar dette styret med knusende ro. "Ikke noe å bry seg om, mamsen. Nå vil jeg slappe av litt mens jeg har sjansen." Flinkingen min! :-)

Nå er vi i gang med å planlegge det nye året...
Det blir nok noen utstillinger i år også. Vi må nok prøve å få med oss et cacib til i Norge, og hvis anledningen byr seg så tar vi turen til Sverige for å prøve å få med oss et cacib derfra også.
Azarel skal jo på årskontroll hos veterinæren i februar, så da vurderer jeg å få tatt rabiesvaksinen på ham også så vi kanskje kommer oss litt lenger enn Sverige også. Vurderer Danmark eller Finland (og kanskje andre land) men vi får se hvor langt tid og penger strekker til... ;-)

Vi skal også fortsette å trene spor når snøen forsvinner, og hvis det går bra så kanskje vi tør å melde oss på en sporkonkurranse også i løpet av sommeren (lurer på om jeg sa det i fjor også..). Ellers så vurderer jeg å finne en brukshundklubb for å prøve oss på rundering... Hmm... Tenke, tenke...

Og hvis alt går etter planen så kanskje Azarel får en "lillebror" i løpet av året. HVIS alt går etter planen! Det er mye som skal klaffe med timing først. Men vi har det da ikke travelt. :-)

Mange planer for det nye året, så får vi se hvor mange av dem vi får gjennomført... ;-)

Frisk igjen

Da er lillebøll frisk igjen. :-)
Han har vært symptomfri i noen dager nå, men greit å være på den sikre siden i tilfelle det var kennelhoste han hadde.
Han var forkjølet i ganske nøyaktig en uke (fra tirsdag til mandag), med snøfting, harking og nysing. Det var værst de første dagene og så har det gradvis blitt bedre, og nå har han vært helt frisk siden tirsdag.

I går kveld var vi ute og ruslet en tur (skulle egentlig bare ut en liten tur før vi skulle legge oss), og da møtte vi på to av hundene fra nabolaget; en hvit schäfer og en husky-valp på 5 måneder. Azarel er ikke så glad i store hvite hunder, så det var ganske mye lyd til å begynne med. Men det gikk veldig fint etter hvert, og de løp etter hverandre og rullet rundt i snøen. Tror Azarel synes det var supert å få leke med noen igjen etter å ha vært isolert fra andre hunder i godt over en uke. ;-)

Forkjølet

Stakkar Azarel har blitt forkjølet. :-(
Det startet på tirsdag da han begynte å snøfte og nyse unormalt mye, og han fortsatte med snøfting og nysing i går også. Han har vært i fin form ellers, men ut i fra symptomene og det jeg har lest så mistenker jeg at det kan være kennelhoste. :-/
I dag er det mindre nysing, men nå er han litt slapp og jeg tror han har litt feber.
Har bare blitt korte turer ut og mest mulig ro de siste dagene. 

På tirsdagskvelden lå han i sengen sin og når han fikk et snøfteanfall så gjemte han hodet under labben, og så kikket han forsiktig opp på meg, nesten som om han prøvde å si at "mamsen, det er ikke noe gøy å være syk." Utrolig søt der han lå da. <3
Men det er ikke noe gøy når øyenstenen blir syk og jeg håper det går fort over igjen.

Slitsom helg...

På fredag satte vi oss i bilen og kjørte til Oslo. Og flinke meg fant frem til hotellet på første forsøk (har en tendens til å kjøre meg bort i Oslo..). ;-)
På lørdags morgen tok vi turen fra Oslo til Lillestrøm og Norges Varemesse for å være med på Dogs4All. Igjen fant jeg veien på første forsøk. :-)
Varemessen var gigantisk, men det gikk greit å finne frem der inne. Først var vi en tur innom pinscherklubbens rasestand, før vi fant veien til ringen hvor vi skulle i aksjon. Jeg tror nesten det må ha vært norgesrekord i antall pinschere, og ihvertfall i vår klasse. 11 hannhunder i championklassen!
Azarel har fått 2xBIR fra denne dommeren tidligere, så vi hadde et lite håp om i det minste å få en ok plassering. Men sånn gikk det ikke. Vi røk ut med slett rød, og en middels kritikk. Men Azarel var kjempeflink, og i mine øyne er han jo vakrest i verden. :-)
Så ble vi værende en stund, hilste på masse hyggelige folk og hunder og vi var innom NPK standen igjen. Azarel fikk seg en ny bestekompis i Walter, lederen i pinscherklubben. Stakkars Walter ble fullstendig overfalt av en hoppende glad Azarel! ;-)

Etter å ha tilbragt mesteparten av dagen på varemessen var vi slitne, så da fant vi ut at vi skulle ta turen tilbake til hotellet igjen. Og så begynte den slitsomme delen av helgen...

Like etter at vi kjørte fra Lillestrøm (vi hadde akkurat kommet inn i Rælingtunellen) så stoppet bilen!
Helt uten forvarsel stoppet motoren. Og med nesten to tonn bil er det ikke bare bare å svinge ut til siden uten servo... Kom meg heldigvis ut i en sidelomme, og ble stående der en god stund mens jeg febrilsk prøvde å ringe Erik (det var jo hans bil) for å finne ut hva som var galt. Batterilampen lyste og jeg fikk beskjed om "tcs off" og "check engine." Wæææ! Jeg har jo overhodet ikke peiling på bil!
"Tcs" var tydeligvis traction control, men den knappen ville ikke høre etter... Og "check engine" er igrunnen ikke så lett inne i en tunell...

Fikk omsider startet igjen etter en stund, og kom oss avgårde. Nesten fremme ved hotellet så stoppet bilen igjen. Fikk startet igjen, begynte å kjøre og så stoppet den enda en gang. Kom oss heldigvis helt til hotellet da...
Jeg ringte Erik, Erik ringte Viking og forsikringsselskapet, Viking ringte meg og kom og så på bilen. Forsikringsselskapet anbefalte å sette igjen bilen på verksetd i Oslo og å skaffe leiebil for å komme oss hjem igjen. Så måtte jeg ringe Avis for å få leiebil. Og alt dette på en lørdagskveld etter en lang dag på hundeutstilling.
Trøtte og slitne var vi også. Da vi kom opp på hotellrommet spiste Azarel opp maten sin før han sovnet. Og jeg bestilte pizza på rommet. Og etter maten sovnet jeg også.

På søndag var planen å dra tilbake til Lillestrøm, men uten bil ble den planen skrinlagt ganske fort. Fikk ikke leibilen før kl.13 på søndag, så måtte jeg flytte over hundeburet og få med alle tingene våre til leiebilen.
Men hotellpersonalet var kjempesnille. Lot oss ha rommet til kl.14 og Erik sin bil fikk stå på handicapplass (det var absolutt ikke meningen, men det var den første plassen jeg fant da bilen stoppet utenfor hotellet på lørdag). Og så fikk jeg legge igjen bilnøkkelen i resepsjonen til Viking fikk hentet bilen.

Og så startet vi på den lange veien hjem til Trondheim i en skranglekasse av en leiebil. Den var overhodet ikke noe behagelig å kjøre, så for første (og forhåpentligvis siste) gang har jeg brukt 8 timer på kjøre fra Oslo til Trondheim. Og jeg har vel aldri blitt forbikjørt av så mange... ;-)
Men jeg fant ut at det er bedre å bruke laaang tid og komme helskinnet hjem enn å ikke komme hjem i det hele tatt...
Og Azarel var superflink. :-) Lå i buret sitt og klagde ikke i det hele tatt, selv om det var en fremmed bil med masse rare lyder.
Da vi endelig kom hjem var jeg helt ødelagt i ryggen, så da var det bare å putte i seg litt mat og gå å legge seg. Og det virket som Azarel var helt enig med meg. Han tømte matskåla si før han hoppet rett opp i sengen min og sovnet.

Og nå blir det ikke flere utstillinger før langt utpå nyåret, mot våren/sommeren en gang. Så nå skal vi foreløpig kose oss med vinteren. Håper det blir litt mildere (i skrivende stund er det -14 grader), og litt mer snø til vi skal på pinschertreff på søndag. :-)

Dogs4All

Da er det bare noen dager igjen før vi setter oss i bilen og kjører sørover igjen, denne gang til Lillestrøm og Norges Varemesse for å delta på Dogs4All og Nordisk Vinner-utstilling. Vi gleder oss! :-)


Det er 29 pinschere påmeldt, og det må jo nesten være norgesrekord! Og minst 11 hannhunder i championklassen! Wæææ! Nervøs!
Men det skal bli gøy å se så mange flotte hunder samtidig da.
Totalt er det påmeldt nesten 7000 hunder. Kjempegøy! :-)

Norsk Pinscherklubb skal ha rasestand og der skal vi innom og hjelpe til litt på lørdag.
Håper så mange som mulig tar turen innom. :-)

Må ut og kjøpe ramme...

Wiii! :-D
I dag kom diplomet fra SKK!

"Svenskt Utställningschampionat

har tilldelats

pinscher

BeeBronx Azarel"

Så nå må jeg ut og kjøpe rammer for å få begge diplomene opp på veggen. :-)

Spor er gøy

På lørdag etter jobb tok jeg turen opp i Bymarka for å legge ut blodspor. Det ble et langt, vanskelig spor og et litt kortere, lettere spor. Så fikk sporene ligge over natten før vi skulle gå på søndag.

Azarel har hatt en tendens til å slurve når sporene blir for enkle, kutter svinger o.l, så i det siste har sporene fått ligge over natten for å gjøre det vanskeligere. Og det ser ut som det virker.

Så på søndag var vi klare for å finne griselabbene (har brukt griselabber i mangel på vilt-føtter).
Azarel startet veldig bra på det første sporet. Han ble litt forvirret der jeg hadde lagt blod-opphold, men tok seg fint inn igjen. Så gikk sporet gjennom en myr, og ute i myra var det en liten "tue" hvor jeg hadde lagt inn et nytt blod-opphold. Der rotet han ganske mye. Flere ganger frem og tilbake, og et par runder rundt "tua." Men han fant etter hvert ut hvor sporet gikk videre, og da var det full konsentrasjon helt til han fant sporslutten.

Det andre sporet var i veldig kupert terreng. Igjen startet han veldig bra. Litt forvirring i blod-oppholdet, men også her tok han seg veldig bra inn igjen. En liten stopp der sporet gikk over en liten bekk, som om han tenkte "mamma, skal vi virkelig over bekken?" Men det tok ikke mange sekundene før han var over bekken og på full fart videre. Igjen litt forvirring i blod-oppholdet. En liten runde rundt, og tilbake for å sjekke hvor vi kom fra, men her fant han riktig spor igjen ganske fort. Gikk vinklene veldig bra og fant griselabben her også. Flinke gutten! :-)

Tror det ble litt i vanskeligste laget i helgen, så neste gang får jeg gjøre blod-oppholdene litt kortere og så trene oss fremover. Men det ser ut som han synes det er veldig gøy. Halen i været og snuten i bakken, og jeg hører hvordan han bruker nesen. ;-)

Og i går fikk jeg elg-føttene jeg har ventet på. Litt større enn beregnet da... Ser ut som jeg har fått med halve beinet på 8 føtter (har vel nok til flere år fremover)... Det kan jo bli litt problematisk når elg-føttene er nesten like store som hunden... Hehe. Så i kveld må jeg finne frem sagen.

Hunddata

Har nettopp vært inne på http://www.skk.se/ og sjekket Hunddata.
Endelig er er det registrert!

BeeBronx Azarel, titlar: NOuch SEuch! :-D

Da håper vi det kommer diplom i posten ganske snart... ;-)

Liten rusletur

Vi var ute og ruslet en liten tur før vi skulle legge oss i går kveld. Like borti gata bor det et par med to chihuahua-hanner, og disse møtte vi på. Den ene chi'en var løs og den andre var i bånd. Den som var løs kom løpende mot Azarel mens den bjeffet "i kjent chihuahua-stil." ;-) Azarel hoppet frem mot den for å hilse (Azarel var i bånd, så han kom ikke så langt), og chi'en pilte en runde rundt oss mens den hylte som om Azarel hadde prøvd å ta livet av den. Hehe. Så ble den stående på den andre siden av veien og bjeffe litt mer.
Chi'en ville ikke komme på innkalling, så mens eieren gikk for å hente den så fikk Azarel hilse på den andre chi'en (som også var i bånd). Det gikk kjempefint, og gutta snuste og hilste logrende på hverandre. Så reiste chi'en seg opp på bakbeina for å komme nærmere hodet til Azarel, og plutselig begynte den også å kjefte (muligen i sympati med broren sin?). Azarel tok det hele med knusende ro, og snudde bare rumpa til de to knøttene. Flinke gutten min! :-)
Chi'en som var i bånd har vi møtt før, og det har også gått veldig fint. Azarel er jo så vant med dvergpinschere, så han har ikke noe imot sånne småttiser. ;-)

Ellers så har det ikke skjedd så mye i det siste.
Vi var i bymarka sist søndag. Ute og ruslet i to timer. Kjempekoselig. Og da vi kom hjem lå Azarel og sov nesten resten av dagen. Er visst slitsomt å være på tur. Hehe.

Og så er det bare en måned igjen til Nordisk Vinner på Lillestrøm, og vi gleder oss! :-)
Regner med ganske bra oppmøte på pinscherne, og det skal bli hyggelig å møte igjen både flotte hunder og folk.